Crayonano er først i verden med å utvikle og patentere en metode for å produsere elektroniske halvledere på supermaterialet grafèn.

Dette er det tynneste og sterkeste materialet som finnes, og muligheten til å lage elektroniske kretser på det kan revolusjonere store deler av elektronikkbransjen.

– Denne teknologien har et stort potensial og mange ulike anvendelsesområder. Men i første omgang har vi valgt å fokusere på markedet for ultrafiolette lysdioder. siden vi vurderer dette som et perfekt inngangsmarked for teknologien, sier Helge Weman, som er gründer og teknologidirektør i Crayonano.

Weman er også professor ved NTNU, Crayonano er et resultat av hans forskningsarbeid og har sprunget ut fra universitetet

 

Dreper bakterier
Morten Førseth fra investeringsselskapet CoFounder har ledet Crayonano gjennom oppstartsfasen.

– Vi valgte å fokusere på ultrafiolette lysdioder fordi dette er et marked med relativt liten konkurranse og høy lønnsomhet. Det er også et veldig stort behov for vår teknologi i dette markedet siden de eksisterende løsningene er veldig dyre og ineffektive, sier Morten Frøseth.

Ultrafiolette lysdioder (UV led) sender ut ultrafiolett lys som kan brukes til å drepe bakterier og virus. UV led brukes derfor ofte til rensing av vann og luft.

– Vi kan lage UV led som er ti ganger med effektiv enn dagens teknologi, til en pris som kun er en tiendedel av det den eksisterende teknologien koster, sier Frøseth.

 

Ferske penger og ny ledelse
Crayonano har nå hentet inn 50 millioner kroner i en kapitalinnhenting som priser selskapet til 175 millioner kroner før emisjonen. Wilhelmsen-familiens investeringsselskap Skips as Tudor og Sparebanken 1 SMN Invest as er blant investorene som har investert i selskapet.

– Det meste av disse pengene, drøyt 30 millioner kroner, vil bli investert i å bygge en ny produksjonslinje i Trondheim, forteller Morten Frøseth.

Crayonano går nå inn i en ny fase hvor forskning skal kommersialiseres. Selskapet har derfor hentet inn de to gründerne bak teknologiselskapet Gassecure. Knut Sandven tar over ledelsen av Crayonano, mens Håkon Sagberg blir ny utviklingsdirektør i selskapet. Sandven og Sagberg bygget sammen opp gassmålerselskapet Gassecure og solgte det i 2015 til det tyske industrikonsernet Dräger for over en halv milliard kroner.

– Vår viktigste jobb blir kommersialiseringen av teknologien. Vi har allerede dialog med en rekke potensielle partnere. Etterspørselen etter selskapets teknologi er stor, men det er viktig å velge riktige samarbeidspartnere, sier Knut Sandven.

 

Sa nei til oppkjøp
Investoren Rune Rinnan har gjennom forvaltningsselskapet Televenture og fondet Norsk Innovasjonskapital III eid 50 prosent av Crayonano. Ifølge Rinnan har Crayonano allerede mottatt oppkjøpsinteresse fra store asiatiske selskaper.

– Men det er altfor tidlig å selge nå. Jeg har holdt på med investeringer i 35 år, og jeg har sjelden før sett et selskap med så stort potensial som Crayonano, sier Rinnan.

Formelt sett er det fortsatt NTNU som eier patentene på selskapets teknologi, men Crayonano har opsjoner på å kjøpe patentrettighetene til en allerede fastsatt pris. Rinnan er glad for at professor Helge Weman valgte en kommersiell utvikling av teknologien.

– Weman kunne ha satset på å vinne nobelprisen. Men det var veldig heldig for oss at han heller ville bygge industri med store verdier, sier Rinnan.

– Han kan jo gjøre begge deler, skyter avtroppende toppsjef Morten Frøseth inn.