Rune Rinnan og CrayoNano vil bekjempe coronaviruset med ultrafiolett lys
– Jeg har ikke sett mange selskaper med like stort potensial som CrayoNano, sier teknologiinvestor Rune Rinnan. Selskapet ødelegger virusets DNA med UV-lys.

– Det har vært kjent i 40 år at UV-lys kan ta livet av virus, sporer og bakterier. Fordelen med vår teknologi er at den gjør desinfisering billigere, lettere, mer kompakt og mindre strømkrevende. Brukeren kan desinfisere med en håndholdt enhet, sier Michael Peil, daglig leder i CrayoNano.

Frem til begynnelsen av mars hadde ikke desinfisering ry på seg som en spesielt sexy bransje.

Men etter at coronaviruset slo til for fullt, skriker verden etter alt som lokker med smittespredning og virusbekjempelse.

Et Trondheim-basert selskap med Rune Rinnan-fondet Norsk Innovasjonskapital III som største eier, hevder å ha funnet en ny innfallsvinkel til desinfisering.

Seriegründer Geir Førre, aksjemegler Gaute Eie og investor Torstein Tvenge er noen av aksjonærene i selskapet.

* Geir Førre startet og solgte seg senere ut av Chipcon og Energy Micron, og har siden vært gründer og tidligfaseinvestor.

* SpareBank 1 SMN Invest er SpareBank 1 Midt-Norges investeringsselskap.

* Gaute Eie er aksjesjef i ABG Sundal Collier og var med på å starte Arctic Securities i 2007.

* Skips AS Tudor er Wilh. Wilhelmsen-gruppens investeringsselskap.

* Torstein Tvenge er investor i eiendom og børs, og har en formue som Kapital har verdsatt til 14 milliarder kroner.

– Perfekt for å drepe bakterier

Kort fortalt bruker CrayoNano ny teknologi for å lage ultrafiolett lys ved hjelp av LED-lamper av nanomaterialet grafén.

Teknologien bygger på forskning fra NTNU, og resultatet er at virus og andre uhumskheter kan stekes i UV-lys som er ufarlig for mennesker, i hvert fall i små doser.

– UV-lys ødelegger DNA-et til virus og bakterier, som dermed dør. Lyset kan være skadelig for mennesker, men produktene lages på en slik måte at de skjermes for menneskelig kontakt, understreker Rinnan.

CrayoNano er blitt tilført 150 millioner kroner i egenkapital og offentlige tilskudd. I tillegg har NTNU investert en kvart milliard kroner i nanoteknologisatsningen sin, som danner grunnlaget for CrayoNanos virksomhet.

De grafénbaserte lampene skal øke effektiviteten, redusere strømforbruket og være billigere enn dagens alternativ.

– Med den teknologien CrayoNano benytter, er det mulig å utvikle enheter på størrelse med et fingerbøl, sier Rinnan.

– Til sammenligning vil dagens UVC LED-teknologi være på størrelse med en matboks, mens standard kvikksølvteknologi er på størrelse med en stor reisekoffert. Størrelse og kompakthet kombinert med lave kostnader gjør det mulig å integrere enheter i dagligdagse sluttprodukter, legger han til.

For eksempel kan enhetene monteres i dusjhoder, vaskemaskiner og til bestråling av touchpaneler på betalingsautomater.

Les mer på Finansavisen.no